Trøndelag politidistrikt bruker hvert år store ressurser på å bekjempe skadelig narkotikavirksomhet. Vår erfaring er at en tidlig debut på rusbruk henger sammen med dårlig mestring på skole, psykiske plager og ungdomskriminalitet. Til tross for at politiet har et tett samarbeid med kommuner, skoler, foreldre og frivillige organisasjoner savner vi et enda mer forpliktende og forutsigbart samarbeid som kan gi en større effekt på det rus-forebyggende plan. 

Dagens lovverk forplikter oss til å ta grep, sørge for å stanse en uheldig utvikling - på tvers av ulike forvaltningsnivå. Ruskontraktene kan ses på som et lav-terskelnivå, men vi vet at en tidlig innsats kan bidra til å forebygge risikofaktorer på alvorlige atferdsproblemer som forhindrer at vi får flere tyngre narkomaner senere.

Derfor er vi svært positiv til dette prosjektet og ser muligheten for ressurs og kompetansedeling som forsterker en tidlig intervensjon. På denne måten kan vi tidligere oppdage og gripe inn mot rusmiddelproblemer blant barn og unge.

Nils Kristian Moe

Politimester Trøndelag politidistrikt

Gjennom forskning og erfaring vet vi at det er en sammenheng mellom tidlig rusdebut, kriminalitet og andre negative konsekvenser for barn og unge. Over halvparten av innsatte i norske fengsler har erfaring med narkotika og problematisk bruk av rusmidler, og mange av disse startet med rus i en svært tidlig periode i livet. Vi ønsker å bidra til en begrensning av denne utviklingen.

FNs barnekonvensjon artikkel 33 forplikter offentlige myndigheter å sørge for at barns oppvekst blir narkotikafri. Dette er en særlig sårbar periode for at individer utvikler rusrelaterte problemer, og vi ønsker ikke at denne målgruppen etter hvert dukker opp i våre rettsaler med risiko om fengselsstraff. 

Statsadvokatembete er derfor en støttespiller til dette prosjektet som satser på tidlig intervensjon, en enhetlig behandling, tilrettelagt bruk av profesjonelt forebyggende ungdomsarbeid med involvering fra familie og nettverk. Dette vil gi betydelige positive konsekvenser – først og fremst på individuelt plan, men også på et økonomisk samfunnsmessig plan.

Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes

Trøndelag Statsadvokatembeter

Konfliktrådet Trøndelag har i mange år vært svært engasjert i arbeidet med barn og unge, og over tid opparbeidet en bred kompetanse i å forebygge at risikoutsatt ungdom skal få en uheldig start på livet.

Siden vi utviklet straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff 2006 -2009, har det vært etterspurt en enhetlig og lik standard for rusprøvetaking lokalt og nasjonalt.

Gjennom dette prosjektet ønsker vi å bidra til en slik modell som sikrer kvalitet, rettsikkerhet samt gi et ytterligere bidrag i det forebyggende arbeidet på rusfeltet. En rekke samarbeidspartnere har stått frem og bidratt med sin kompetanse og erfaring, noe som gjør at vi føler oss trygge på at barn og unge blir godt ivaretatt, blir tilført viktig kunnskap og får en riktig behandling under oppfølgingen av ruskontrakten. 

Konfliktrådsleder Iren Sørfjordmo

Konfliktrådet Trøndelag

Fylkeskommunen har ansvaret for alle videregående skoler i Trøndelag fylke. Disse elevene er i en alder hvor grenser testes. Norsk ungdom er blant de som bruker minst narkotika i Europa. Dette er noe vi ønsker å bevare, både for folkehelsa, ungdommens skoleprestasjoner, men også for at vi ønsker at de skal kunne leve gode liv.

Samtidig kan vi ikke være naive og tro at dette er en tilstand som ikke kan endre seg. 

Tilgang til narkotika øker og stadig kommer flere markedstilpassede former, også for barn og unge mellom 15-18 år. I Trøndelag meldes det om økning i alle samfunnslag og blant ungdom på våre videregående skoler, dette bekymrer oss.

Fylkeskommunen ønsker å bidra til å bremse en negativ utvikling, og ser på rusprosjektet i Trøndelag som et viktig tiltak i denne prosessen. Tidlig intervensjon og en modell for godt rusforebyggende arbeid er noe vi tror har en positiv effekt. Derfor har vi involvert oss i rusprosjektet, som er forankret i Konfliktrådet Trøndelag. Barn og unge er vår viktigste fremtidige ressurs, og vi må alle bidra til å bremse en tidlig rusdebut og ytterligere rusmisbruk som kan gjøre livet vanskelig for både ungdom og deres familier.

Dette ser vi på som et av våre viktige samfunnsoppdrag.

Kari Anita Furunes

Leder i hovedutvalg utdanning

Trøndelag fylkeskommune

Oslo Universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, avdeling farmakologi

Diskusjonspartner rundt mulighetene for at St. Olavs hospital en gang i fremtiden kan analysere dopingprøver.

Første kontaktpunkt mellom prosjektet, St. Olavs og Oslo Universitetssykehus er 11.03.2020.

Kontaktperson: Yvette Dehnes, laboratorieleder/seksjonsleder

Prosjektet har lagt vekt på betydningen av at doping er et illegalt stoff og som dermed også meget godt er i målgruppen for ruskontrakter. Vi samarbeider med Antidoping Norge innenfor 3 nedenstående punkt.

Lokal mobilisering mot doping

Tiltakspakken «lokal mobilisering mot doping» som blant annet innbefatter kommunen, treningssentere og idrettslag.

Kontaktperson: Karoline Solheim

Mål: Få en kommune i hver region til å knytte seg til tiltakspakken.

Kurs og opplæring av kommunenes ansatte i Trøndelag

Alle kommunene har skrevet under på at de skal ha russamtalene med ungdommene i prosjektperioden.

Et viktig tiltak for disse er kurs til de som skal ha samtaler med ungdommen og som er tatt for bruk av doping.

Kurs er kjørt i november og desember 2019 med over 100 deltakere til sammen.

Kontaktpersoner: Maha Kamran og Morten Heierdal.

Ren skole og Ren elev:

Tiltakspakke for fylkeskommunalt arbeid, blant annet de videregående skolene som er en viktig del av prosjektet.

Kontaktperson: Fredrik Lauritzen.

Mål: Få Trøndelag fylkeskommune til å knytte seg til tiltaket gjennom alle vg. skolene i fylket.

I tillegg må det nevnes at det er Antidoping Norge som har satt prosjektet i dialog med Oslo Universitetssykehus med tanke på et mulig samarbeid mellom dem og St. Olavs hospital.

Prosjektet samarbeider med St. Olavs hospital vedrørende følgende 3 punkter:

Gjennomføre analyser av dopingbruk i fremtiden:

I dialog med Oslo Universitetssykehus, diskutere mulighetene for at St. Olavs hospital en gang i fremtiden kan analysere dopingprøver og i forhold til hvilke grupper.

Første kontaktpunkt mellom prosjektet, St. Olavs og Oslo Universitetssykehus er 11.03.2020.

Kontaktperson: Overlege Hege Krabseth.

Mål: At St. Olavs hospital analyser tester for dopingbruk i løpet av utgangen av prosjektperioden (2021).

Bistå kommunene med felles rutiner knyttet til rustestingen:

Alle kommunene i Trøndelag har skrevet under på at de skal gjennomføre testene av ungdommene i prosjektet.

Tilbakemeldingene fra kommunene er at de etterlyser en standard mal for hvordan testene skal gjennomføres.

St. Olavs har sagt seg villig til å bistå i denne prosessen.

Kontaktperson: Overlege Trond Aamo

Mål: At alle kommunene har en standard mal for rustesting og at denne er lik.

Mål: At alle kommunene som for tiden ikke bruker St. Olavs Hospital når de sender inn prøver til analyse, benytter St. Olavs slik at vi får en likhet i tilbudet.

Gjennomføre kompetanseheving overfor de i kommunene som skal ta rustestene:

Kommunene har etterspurt kompetanse på rustesting i forbindelse med at de nå har tatt på seg ansvaret for ungdom i prosjektet.

St. Olav har gjennomført fagdag i samarbeid med prosjektet, som er gjennomført for over 100 personer i oktober 2019 og januar 2020.

Kontaktperson: Overlege Arne Helland

Det vises til direktoratets dokument «Kriminalitets  forebygging som politiets primærstrategi for 2018 – 2020», og videre til «tiltak 2; – etablere nasjonale standarder for utvalgte kriminalitets forebyggende metoder», hvor ruskontrakter er nevnt i siste avsnitt under tiltaket (s.9).

Politidirektoratet har derfor fattet interesse for prosjektet og har blitt holdt løpende informert gjennom kontaktperson Christian Stoutland.

I forbindelse med prosjektets målsetning om at kommunene i prosjektet kunne benytte seg av politiets innkjøp av hurtigtester til en fordelaktig pris, har kontaktperson vært Steinar Elnes som er anskaffelsesleder i Politiets Felles Tjenester.

Her har vi hatt en prosess gående hvor også jurister i politidirektoratet har vurdert om dette er noe prosjektet kan gå videre med i samarbeid med politidistriktet og kommunene.

I mai 2019 fikk vi klarsignal på at vi kunne gå videre med dette i Trøndelag som et forsøksprosjekt.

Sitter i prosjektets styringsgruppe (politimester Nils Kristian Moe og påtaleleder Eli Aasland), arbeidsgruppe (forebyggende koordinator Sivert B. Rannem og leder for U-18 juristene Kristin Ansnes) og prosjektgruppe (3 påtalejurister og 5 politibetjenter.

Har en viktig rolle i etterforskning, påtalebeslutning, innhenting av samtykke til ruskontrakt, fritak fra taushetsplikt og ved håndtering av brudd. Politiet sitter også i teamene til ungdommene i straffegjennomføringen.

Alle lensmannskontor og politistasjoner har skrevet under på likelydende avtaler med de andre instansene i prosjektet som beskriver deres rolle i ruskontraktsarbeidet.

Prosjektet har inngått avtale med Trøndelag politidistrikt som innebærer at kommunene kan kjøpe hurtigtester av politiet til en meget fordelaktig pris. Kontaktperson i politiet Audun Vårvik.

For mer informasjon om testene, se fanen rustesting.

Kommunene i Trøndelag og kommunesektorens organisasjon:

​

Samtlige 39 kommuner har skrevet under på likelydende tverrfaglige avtaler med de andre instansene, som beskriver deres ansvar og rolle i ruskontraktsarbeidet.

Kommunene har også skrevet avtale med Konfliktrådet i Trøndelag som definerer hvem som har ansvaret for 1) rustesting (hvor og hvem), 2) økonomi knyttet til rustesting og 3) ansvaret for samtalene med ungdom. Det er en kontaktperson for hver av disse områdene i kommunene, slik at konfliktrådskoordinatorene vet hvem de skal kontakte hvis de får overført en sak fra påtalemyndighetene.

Kommunene sitter i styringsgruppa ved leder for rådmannsutvalget i Trøndelag (administrativt nivå) og lederen for fylkesutvalget (politisk nivå) i kommunesektorens organisasjon. De sitter også i arbeidsgruppa og prosjektgruppa, ut fra en bred geografisk sammensetning, blant annet Slt-koordinatorer, folkehelsekoordinatorer, ruskoordinatorer, oppsøkende tjenester, rus- og psykisk helse og kommuneoverleger.

Kommuneoverlegene i Trøndelag er en viktig samarbeidspartner på grunn av prosjekts uttalte mål om å involvere fastlegene i et samarbeid rundt ungdommens ruskontrakt, blant annet for å heve kvaliteten på testene.

Kommunene gjennomfører både testing og samtaler og har i den forbindelse deltatt i kompetansehevingstiltak for å øke kvaliteten i ruskontraktene.

Prosjektet har samarbeid med fylket gjennom to spor.

Det ene er seksjon for utdanning, gjennom samarbeidet med de vg. skolene. Vår kontaktperson er Lise Eriksen, som er leder for elevtjenesten i fylket ved Avdeling for vg. opplæring.

Det andre sporet er seksjon folkehelse gjennom vårt mål om å satse på antidoping arbeid i prosjektet. Dette er et viktig folkehelsetiltak og derfor er det innledet et samarbeid med Kyrre Kvistad som har et koordinerende ansvar for folkehelsekoordinatorene i kommunene.

Vi har også informert fylkesordføreren om prosjektet, samt at vi har en dialog med politisk ledelse i hovedutvalg for utdanning.

Alle videregående skoler i fylket har skrevet under på den tverrfaglige avtalen som er likelydende for alle og som beskriver skolenes rolle i ruskontraktsarbeidet.

Har en sentral rolle i rustestingen av ungdommene som er på ruskontrakt.

Blir oppfordret til å uttale seg med tanke på hyppighet og type testing utfra hvordan de vurderer helsesituasjonen.

Rekvirerer både hurtigtester og medisinske tester, sistnevnte via HELFO-systemet, dersom du vurderer at testingen er innenfor medisinsk behandling.

Vi ønsker mer fokus på pårørendearbeidet ut i kommunene, men også i prosjektets tverrfaglige grupper.

Det er gjennom midlene for opptrappingsplanen for rus og psykisk helse at dette prosjektet gjennomføres.

Det er seksjonsleder Marianne Hyldmo og seniorrådgiver Ingunn Solberg som er våre kontaktpersoner i helse- og sosialavdelingen.

Siden helse og oppvekst er en viktig side ved prosjektet, er også direktørene Erik Stene og Jan Waage informert underveis om hovedtrekkene i prosjektet.

Assisterende fylkeslege Kristine Asmervik er også en viktig kontaktperson jf. spørsmål av ren helsemessig karakter.

Prosjektet har nylig tatt kontakt med Karin Tuvmarken ved NKS med tanke på et samarbeid med de pårørende av ungdommene på ruskontrakt.

Vi ønsker mer fokus på pårørendearbeidet ut i kommunene, men også i prosjektets tverrfaglige grupper.